Wikipedia:Dagens skandinaviska artikel

Från Wikipedia
Idag är det måndag den 27 maj 2024
Lars Nielsen i USA.

Lars Nielsen (født 1955) er en dansk tidligere langturscyklist fra Hobro. Han er Guinness Rekord-indehaver på flere ture.

Første rekord blev sat, da Lars Nielsen i 1989 cyklede diagonalt over USA og på 54 dage tilbagelagde 10.655 kilometer. Anden gang var da han i 1991 cyklede USA rundt på 80 dage og tilbagelagde 16.494 kilometer. Den tredje rekord satte han, da han i 1997 cyklede knap 5.000 kilometer på 23 dage i Norge.

Lars Nielsens længste tur var i 2001, hvor han cyklede mere end 20.000 km fra Tierra del Fuego på den sydlige spids af Sydamerika til Alaska. ► Læs mere

Dagens skandinaviska artikel är en mall på huvudsidan som visar utvalda artiklar från Wikipediorna på norskt bokmål, danska och nynorsk.

Artiklarna följer en rotationsordning:

Artiklarna kan hämtas här[redigera | redigera wikitext]

Tidigare samordnades detta på Skanwiki på meta, meta:Skanwiki/Utvalgte artikler. Nu hämtas artikelsammanfattningarna direkt från de olika Wikipediornas projektsidor.

Vecka 22[redigera | redigera wikitext]

Bokmål nowiki dawiki nnwiki svwiki
Dansk nowiki dawiki nnwiki svwiki
Nynorsk nowiki dawiki nnwiki svwiki
Svenska nowiki dawiki nnwiki svwiki

Vecka 23[redigera | redigera wikitext]

Bokmål nowiki dawiki nnwiki svwiki
Dansk nowiki dawiki nnwiki svwiki
Nynorsk nowiki dawiki nnwiki svwiki
Svenska nowiki dawiki nnwiki svwiki

Vecka 24[redigera | redigera wikitext]

Bokmål nowiki dawiki nnwiki svwiki
Dansk nowiki dawiki nnwiki svwiki
Nynorsk nowiki dawiki nnwiki svwiki
Svenska nowiki dawiki nnwiki svwiki

Se även:

Om man hämtar mallen direkt från ursprungswikipedian, kan man behöva ändra alla internlänkar, till exempel från [[artikkel]] till [[:no:artikkel|artikkel]]. Därför kan det vara lämpligt att till exempel hämta den danska sammanfattningen från en norsk Wikipedia-sida, där alla internlänkar redan är justerade.


I dag är det måndag, 27 maj 2024, vecka 22; klockan är 08.26 (CEST) - uppdatera cache

Mallar[redigera | redigera wikitext]

Vecka 21

22 maj 2024, 26 maj 2024, Wikipedia:Dagens skandinaviska artikel/Bokmål/Vecka 21, 2024


Den første kanskje-observasjonen av flekken tilskrives Robert Hooke i mai 1664.

Den store røde flekken er et mursteinsrødt og oransjefarget høytrykksområde, som produserer en antisyklonisk storm i planeten Jupiters atmosfære. Flekken er det mest gjenkjennelige trekket på Jupiter, og er den største stormen i solsystemet. I 2017 var den så stor at 1,3 jordkloder kunne få plass der, og den kan observeres fra jorden med relativt små teleskoper.

Den ble sikkert observert i juli 1665 og har således eksistert i mer enn 350 år. Flekkens opprinnelse er ukjent, og man vet ikke hvordan slike strukturer kan bestå over så lang tid. ► Les mer her.

20 maj 2024, 23 maj 2024, 25 maj 2024, Wikipedia:Dagens skandinaviska artikel/Dansk/Vecka 21, 2024


Irma-butik på Ordrupvej i marts 2024.

Irma er et dansk madmarked grundlagt i 1886, som siden 1982 har været ejet af Coop. Kæden er i dag Danmarks ældste og Europas næstældste, men har siden 2023 været under lukning.

Kæden bestod i 2022 af 68 butikker, hvoraf langt størstedelen ligger i Hovedstadsområdet; resten i større sjællandske provinsbyer. Butiksnettet er meget broget – fra store supermarkeder til mindre butikker i nærområderne. Kæden har på mange punkter været en pionér i dansk detailhandel, bl.a. var det den første kæde, der udsendte tilbudsaviser, ligesom kæden de senere år har haft en markant satsning på økologiske varer.

Som led i en sammenlægning af butiksformater internt i Coop, lukker Irma endeligt i 2024, og butikkerne bliver undervejs ombygget og erstattet med 365discount, den nye supermarkedskæde Coop eller Brugsen. ► Læs mere

21 maj 2024, 24 maj 2024, Wikipedia:Dagens skandinaviska artikel/Nynorsk/Vecka 21, 2024


Frå ei framføring av La Serva Padrona

Italiensk opera er både kunstforma opera i Italia og opera skriven på italiensk. Operasjangeren oppstod i Italia rundt år 1600, og italiensk opera har halde fram med å spela ei to viktig rolle innan forma sidan. Dafne (1597) av Jacopo Peri er den eldste komposisjonen ein reknar som ein opera etter dagens definisjon. Opera fekk ei viktig ny retning då han nådde Republikken Venezia, der det fyrste offentlege operahuset, Teatro di San Cassiano, blei opna i 1637. Mange kjende operaer på italiensk blei skrivne av utanlandske komponistar, som Händel, Gluck og Mozart. Verk av innfødde italienske komponistar frå 1800- og det tidlege 1900-talet, som Rossini, Bellini, Donizetti, Verdi og Puccini, er nokre av dei best kjende operaene skrivne nokon sinne, og blir framleis framførte ved operahus over heile verda. Les meir …

Vecka 22

29 maj 2024, 2 juni 2024, Wikipedia:Dagens skandinaviska artikel/Bokmål/Vecka 22, 2024


Sandhornøya.

Sandhornøya er den største øya i Gildeskål kommune i Nordland. Den har et areal på 103 km². Øya domineres av fjellet Sandhornet (993 moh). Sandhornøy bru over Tverrsundet forbinder øya med fastlandet og fylkesvei 17.

Om lag 200 mennesker bor fast på Sandhornøya. Næringslivet på øya har tradisjonelt vært dominert av jordbruk og fiskeri. Det er steinbrudd for kvarts i Stigan like ved Mårnes. I Våg, vest på øya, ligger Blixgården, hvor salmedikteren Elias Blix vokste opp. ► Les mer her.

27 maj 2024, 30 maj 2024, 1 juni 2024, Wikipedia:Dagens skandinaviska artikel/Dansk/Vecka 22, 2024


Lars Nielsen i USA.

Lars Nielsen (født 1955) er en dansk tidligere langturscyklist fra Hobro. Han er Guinness Rekord-indehaver på flere ture.

Første rekord blev sat, da Lars Nielsen i 1989 cyklede diagonalt over USA og på 54 dage tilbagelagde 10.655 kilometer. Anden gang var da han i 1991 cyklede USA rundt på 80 dage og tilbagelagde 16.494 kilometer. Den tredje rekord satte han, da han i 1997 cyklede knap 5.000 kilometer på 23 dage i Norge.

Lars Nielsens længste tur var i 2001, hvor han cyklede mere end 20.000 km fra Tierra del Fuego på den sydlige spids af Sydamerika til Alaska. ► Læs mere

28 maj 2024, 31 maj 2024, Wikipedia:Dagens skandinaviska artikel/Nynorsk/Vecka 22, 2024


Otago-halvøya

Otago-halvøya er ei lang, åskledd og oppriven fingerforma landtunge som utgjer den austlege delen av Dunedin på New Zealand. Ho er av vulkansk opphav, og dannar ei side i den eroderte dalen som no dannar Otago Harbour. Halvøya ligg søraust for Otago Harbour og går parallelt med kysten til Sørøya i 20 km. Ho er 9 km på det vidaste. Otago-halvøya er festa til fastlandet i sørvest med ei smal landtunge som er om lag 1,5 km vid.

Forstadane til Dunedin samlar seg i den vestlege enden av halvøya, og sju småbyar og lokalsamfunn ligg langs stranda mot Otago Harbour. Det meste av landet er tynt busett og består av bratte og opne beitemarker. Halvøya er tilhaldsstad for mange artar ville dyr, særleg sjøfuglar, selar, og pingvinar, og fleire økoturismeselskap er verksame i området. Les meir …

Vecka 23

5 juni 2024, 9 juni 2024, Wikipedia:Dagens skandinaviska artikel/Bokmål/Vecka 23, 2024


Den vellykkede invasjonen i Normandie og frigjøringen av Frankrike var en milepæl på veien mot Tysklands endelige kapitulasjon.

Invasjonen i Normandie var de vestlige alliertes landgang og fremrykking i Normandie i Frankrike under andre verdenskrig. Den begynte 6. juni 1944, og ansees avsluttet med frigjøringen av Paris den 25. august 1944.

Beslutningen om å invadere ved å krysse Den engelske kanalen i 1944 ble tatt under strategiske drøftinger mellom Storbritannias statsminister Winston Churchill og den amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelt i Washington D.C. i mai 1943. General Eisenhower ble sjef for Supreme Headquarters Allied Expeditionary Force (SHAEF), og general Montgomery ble sjef for 21. armégruppe, som omfattet alle landstyrkene. Invasjonen var avhengig av vest-alliert nedkjempelse av trusselen fra tyske ubåter, fly, og at Sovjetunionens Den røde armé bandt storparten av det tyske Wehrmachts styrker på østfronten.

Kysten av Normandie i det nordvestlige Frankrike ble valgt for invasjonen. USA, Storbritannia og Canada fikk ansvar for hver sin sektor av landgangsområdet. For å møte forholdene ved brohodet, ble to kunstige havner, og en rekke spesialiserte stridsvogner og annet utstyr utviklet. ► Les mer her.

3 juni 2024, 6 juni 2024, 8 juni 2024, Wikipedia:Dagens skandinaviska artikel/Dansk/Vecka 23, 2024


Lucca

Lucca er en by og comune i Toscana i Centralitalien med 89.000 indbyggere. Byen ligger ved floden Serchio i en frodig dal nær Det Tyrrhenske Hav. Den er hovedstaden i provinsen Lucca.

Byen er grundlagt af etruskerne og blev en romersk koloni år 180 f.v.t. Den blev en vigtig by, der blandt andet blomstrede under silkehandlen, der begyndte i 1000-tallet. Fra midten af 1100-tallet konstituerede byen sig som en uafhængig kommune og var derpå selvstændig i næsten 500 år. I 1847 blev Lucca en del af storhertugdømmet Toscana, inden den ved Italiens samling blev en del af denne stat i 1861.

Byen er berømt for sin intakte bymur, som stammer fra renæssancen. Inden for denne bymur ligger en velbevaret bymidte med adskillige bygninger, der for nogles vedkommende kan dateres tilbage til 700-tallet. ► Læs mere

4 juni 2024, 7 juni 2024, Wikipedia:Dagens skandinaviska artikel/Nynorsk/Vecka 23, 2024


Lavskrikje

Lavskrikje (Perisoreus infaustus) er ein kråkefugl som førekjem i lavkledd barskog frå Noreg til austre Sibir, og er ein utprega standfugl innanfor utbreiingsområdet. Lavskrikja kan kjennast igjen på den gråbrune livlege fjørdrakta, og ho har ei klår rustraud farge på vengteikningane, stjerten, og overgumpen. Lavskrikja er kjent for å vere mykje uredd, og nærmar seg ofte til menneske i skogen for søk etter føde. Ho har òg spelt ei viktig rolle i folklore.

Lavskrikja er mindre enn dei fleste kråkefuglar, med ei gjennomsnittleg lengd på 26-29 centimeter, eit vengespenn på 40-46 centimeter og ei vekt på 80-95 gram. Den mykje iaugefallande fjørdrakta er gråbrun med ein brunsvart krone og rustraud overgump, liksom stjertsidene. Les meir …